Blodet består av

• Hvite blodlegemer, også kalt leukocytter, er kroppens forsvar mot infeksjoner.
• Blodplater, også kalt trombocytter, er viktig for å stanse blødninger som oppstår.
• Blodplasma, inneholder vann, salter, proteiner, koagulasjonsfaktorer og immunglobuliner.
• Røde blodlegemer, inneholder hemoglobin som transporterer oksygen fra lungene videre ut i kroppen. Hemoglobinet trenger jern for å binde oksygen.

Blodtyper

Blodtyper er arvelige egenskaper på de røde blodlegemene. Det finnes mange blodtypesystemer, de to mest kjente og som har størst betydning når det gjelder blodoverføring kalles ABO og Rh-systemet. I ABO-systemet er blodtypene A, B, O og AB, avhengig av om blodet har ingen, en eller begge egenskapene A og B. Blodtype O finnes hos 40 % av den norske befolkning, A hos 48 %, B hos 8 % og AB hos 4 %.

I Rh-systemet finnes blodtype RhD+ (positiv) og RhD- (negativ). Blodtype RhD+ finnes hos 85 % i den norske befolkningen og blodtype RhD- finnes hos 15 %.

Det har ingen helsemessig betydning for deg hvilken blodtype du har, men ved en blodoverføring må blodtypene til giver og mottaker passe sammen.

Etter at du har gitt blod filtreres blodet for å fjerne de hvite blodlegemene, som blant annet kan gi pasienten feberreaksjon. Deretter sentrifugeres blodposene for å skille røde blodlegemer, blodplater og plasma. Det lages så separate produkter av disse. Alle blodproduktene settes i karantene hos blodbanken inntil svar på alle infeksjonstester foreligger. Trykk her for mer info om infeksjonstester.

Posen med de røde blodlegemene oppbevares kjølig, og har holdbarhet på inntil 35 dager. Blodplateposen oppbevares i romtemperatur og har holdbarhet på inntil 7 dager. Blodplasma dypfryses og samles opp i store partier som sendes til produksjonsanlegg i Europa, ettersom det ikke er produksjonsanlegg for dette i Norge. På produksjonsanlegget blir plasma virusinaktivert før det fremstilles plasmaprodukter som koagulasjonsfaktorer, albumin og immunglobuliner. Plasmaprodukter sendes så tilbake til Norge for bruk.

Jern er en viktig del av blodet. Ved blodgivning mister man røde blodlegemer som også inneholder jern. Det er derfor nødvendig å erstatte dette ved å ta jerntilskudd de første ukene etter at du har gitt blod. Vi måler jernlageret ditt ved første donasjon og senere ved behov.​ Etter hver blodgivning får du med deg anbefalt dose av jerntabletter fra blodbanken.

Hemoglobin (Hb) måles ved hver blodgivning for å sjekke at du har tilstrekkelig nivå for å gi blod. Nedre grense for Hb i forbindelse med blodgivning er 12,5 g/dl for kvinner og 13,5 g/dl for menn. Har du for lave verdier må du vente med å gi blod til lagrene har fått bygget seg opp igjen. Du vil da få med økt dose jerntabletter for å bidra til å bygge opp hemoglobinnivået. Ved afereseivning kan noe lavere Hb-verdi aksepteres, men verdien må være innenfor normalområdet. Trykk her for mer info om aferesegivning.

Man får i seg noe jern gjennom vanlig kosthold, men dette er vanligvis ikke tilstrekkelig for å bygge opp igjen det man mister etter blodgivning. Her ser du en oversikt over hva du må spise for å kompensere for innholdet i jerntablettene du får hos oss når du har gitt blod:

• Det er normalt at avføringen farges mørk ved inntak av alle jerntilskudd. Dette skyldes at kroppen ikke tar opp alt, og skiller ut overskuddsjernet via tarmen.
• Vitamin C, samtidig inntak øker opptaket av ikke-hemjern (Ferro-Retard, Niferex).
• Kaffe, te og melkeprodukter, samtidig inntak hemmer opptaket av alle jerntilskudd. Opptaket av aminojern reduseres mindre enn andre jerntilskudd.
• Medikamenter, vent 2 timer før/etter inntak av antibiotika av type tetrasykliner, stoffskiftemedisiner (tyroideahormoner), syrenøytraliserende midler og kalsium.