Mer om blodgivning
Hva testes blodet for?
Blodprøver av blodgivere
Når du registreres som blodgiver sjekker vi blodtypen din. Den kontrolleres også ved hver givning slik at vi sikrer oss mot forveksling av blodgivere. Blodet blir typet både på ABO, Rh og Kell, og kan i enkelte tilfeller også bli typet i andre blodsystemer som kan ha relevans i transfusjonssammenheng. I tillegg tar vi prøver hvor vi sjekker din blodstatus ved hjelp av hemoblogin-nivå (blodprosent), jernlager og blodplater.
Ved hver blodgivning tas det infeksjonstester for å forhindre smitteoverføring av alvorlige infeksjoner. Det fryses også ned en prøve fra hver blodgivning som oppbevares i 2 år. Denne tines om det skulle være behov for utvidet testing.
Infeksjonstester
Ved hver blodgivning testes det for:
Hos nye blodgivere, og om du ikke har gitt blod på over 6 måneder testes det også for:
Når plasma skal brukes til plasmabaserte legemidler testes det for:
- Hepatitt A
- Parvovirus
Etter reiser og opphold enkelte steder i verden testes det for:
Malaria testes hos givere som har vært på reise til områder hvor denne infeksjonen forekommer endemisk, se landelisten for reisekarantener for oversikt over hvilke land dette gjelder.
Chagas testes hos givere som er født og oppvokst- eller har mor født i Amerika sør for USA, og også givere som har mottatt blodoverføring i Amerika sør for USA.
HTLV testes hos givere som er født eller oppvokst i land hvor denne infeksjonen forekommer endemisk. Dette gjelder Japan, Korea, India, Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Afrika sør for Sahara.
Resultat av testene
Dersom det oppdages noe unormalt i noen av infeksjonstestene tar vi kontakt. Får du ingen beskjed kan du gå ut fra at alle tester er negative.
Påvisning av smitte
Dersom man har blitt smittet av et virus vil kroppen etter noe tid danne antistoffer mot viruset. Det er disse antistoffene som danner grunnlaget for de fleste virustestene. Det kan imidlertid ta 3-6 uker fra smittetidspunktet til antistoffer kan påvises. I dette tidsrommet kan blodgiveren være smittebærer uten at testen påviser smitte. Derfor gis det karantenetid fra blodgivning for personer som har vært i risikosituasjoner for mulig smitte.
Når blodprøven gir falskt positiv eller uspesifikt svar
Testmetodene som benyttes til infeksjonstesting er meget sensitive. Metodene kan sammenliknes med en fininnstilt alarm der alarmen kan gå av uten at det er noe galt, som falsk alarm. Testene vi tar kan dermed noen ganger slå positivt ut, uten at det er noe galt. Dersom du får beskjed om å komme for å ta nye tester er det ingen grunn til panikk. Dersom du ikke har vært i risikosituasjon for smitte er det svært lite sannsynlig at prøven faktisk er positiv. Rutineundersøkelsene for virusantistoffer er så sensitive at de noen ganger gir feilaktige utslag selv om det ikke er antistoffer tilstede. Alle blodprøver som gir et positivt utslag blir undersøkt videre med nye kontrolltester. I de fleste tilfeller viser de nye testene at det ikke er noen virussmitte. Dersom kontrolltestene er negative kan du fortsette som blodgiver.
Om prøven fortsetter å gi utslag kan det være nødvendig med avregistrering som blodgiver. Infeksjonstestene er i stadig utvikling og nye metoder tas fortløpende i bruk, vi oppfordrer derfor blodgiveren om å ta ny kontakt med blodbanken etter 1-2 år for retesting. Om testene da ikke gir noe utslag kan avregistreringen oppheves.
Positivt resultat
En svært sjelden gang (ca. 5 ganger pr år i Norge) viser det seg at prøven behandlet med de mer ressurskrevende metoder også viser positive resultater. Dette beviser da at virusantistoffer er til stede, og at det dreier seg om virussmitte. Blodbanken vil da ta kontakt med giveren og henvise videre til evt. behandling og oppfølging, giveren avregistreres i blodbanken.
Blodprøver til teknisk bruk eller forskning
I tillegg til de ordinære blodprøvene hender det at vi ønsker å ta noen ekstra blodprøver av deg til teknisk bruk eller forskning. Dette gjøres kun dersom du har samtykket til dette under utfylling av medisinsk spørreskjema. Informasjon om aktuell forskningsprosjekt gis ved deltakelse.
