Mer om blodgivning
Aferesegivning
Plasma og blodplategivning
Ved plasma- og blodplategivning, også kalt aferesegivning, skilles en bestem del av blodet ut. Ved Blodbanken i Østfold kan personer med blodtype A eller O som har høye nok verdier av blodplater, bli blodplategivere. Vi trenger også plasmagivere og her tapper vi alle blodtypene. Ved aferesegivning blir giveren koblet til en celleseparatormaskin som skiller ut den ønskede komponenten fra blodet. Resten av blodet føres tilbake til giveren. Hvor lang tid prosessen tar avhenger av type aferese og blodgiverens blodstatus.
For å bli aferesegiver hos oss kreves det at du veier over 60 kg og at du har gitt blod noen ganger tidligere. Det stilles også høyere krav til blodårene dine, ettersom det er større belastning på blodårene ved tilbakeføringen av blodet.
Hvorfor er det behov for blodplategivning?
Behandlingen av en rekke alvorlige sykdommer, som blant annet leukemi og andre kreftformer, er så kraftig at både friske og syke celler blir ødelagt. Noen sykdommer fører i seg selv også til økt forbruk av blodplater. For å hindre blødninger hos disse pasientene, gis det blodplater inntil kroppen selv igjen kan produsere tilstrekkelig antall. Blodplater har kort «levetid» og kan kun oppbevares hos oss i 7 dager etter tapping. Dermed er det behov for kontinuerlig tilskudd. Ved en blodplategivning får vi høstet like mange blodplater som vi ellers får fra 5 vanlige givninger av fullblod.
Hvor ofte kan du gi ved aferesegivning?
Blodplater kan i utgangspunktet gis hver 4. uke. Etter fullblodgivning må det gå 4 uker før du kan gi blodplater, etter blodplategivning kan du noen ganger få time til ny blodplategivning noe tidligere. Plasma kan i utgangspunktet gis oftere, men vi opererer vanligivis med 4 uker også mellom denne typen givninger.
Hva skjer ved plasmagivning?
Når du gir plasma får du også tilbake de røde blodlegemene, og mister altså ikke noe jern. Selve tappingen tar cirka 40 minutter og vi tar ut ca. 500-600 ml plasma. Plasma gjendannes hurtigere enn røde blodlegemer, du kan derfor gi plasma oftere enn vanlig fullblodgivning. Etter 24 timer er plasmavolumet normalisert.
Hva lages av plasma?
Plasma er en råvare som benyttes til fremstilling av blant annet albumin, immunglobuliner og faktorpreparater til pasienter med blødersykdom. Albumin benyttes ved sjokk og større blodtap. Immunglobuliner benyttes ved forebyggende behandling av infeksjoner og ved svikt i antistoffproduksjonen. Plasma gis også ved massive blødninger og ved brannskader